EN LETTERE HVERDAG!

1 0
Read Time:5 Minute, 49 Second

Jeg har skrevet to innlegg per uke om den digitale fremtiden vi er på vei inn i, og den vi allerede står ansikt til ansikt med nå. I dette neste blogginnlegget skal jeg ta for meg hvordan disse teknologiene kan være med på å skape en mer bærekraftig fremtid. Allerede har jeg skrevet litt om forskjellige fordeler med disse typene teknologi, men denne gangen skal jeg grave litt mer i dybden. Jeg har derfor valgt å ta for meg ett av FN`s bærekraftige mål, og ta utgangspunkt i det, videre i blogginnlegget. Dette blir et lengre innlegg. Jeg tar for meg en del filosofiske spørsmål som jeg også syntes er relevante.

BÆREKRAFTIGE BYER OG SAMFUNN.

Hva innebærer det å være bærekraftig? 

Når vi snakker om bærekraft, handler det om hvordan vi tar i bruk de ressursene vi har og hvordan vi som et samlet samfunn skal skape en trygg og levedyktig planet for de som kommer etter oss. I følge FN`s sine nettsider står det at bærekraftig utvikling har 3 dimensjoner.

  1. Klima og miljø

Verden står i økende grad ovenfor en klimakrise som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, først og fremst på grunn av brenning av olje, kull og gass.”

Her handler det om at vi bl.a. skal bli flinkere til gjenbruk. Vi kan se på dette som å ha to hjem som er bygd på hverandre. Det første hjemmet er huset vi bor i, og det andre er planeten vår. Hvis vi blir flinkere til å sortere, gjenbruke varer og rydde etter oss, så gir vi også etterkommerne våre bedre levekår.

  1. Økonomi

Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn.”

Ved å senke arbeidsledigheten og hjelpe andre som har det vanskelig økonomisk, vil vi som mennesker bli mer likeverdig og oppleve at planeten er et felles hjem.

  1. Sosiale forhold

“Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste utgangspunktet for dette.”

Dette handler hovedsakelig om at vi alle skal samarbeide om å skape bedre trivsel for de rundt oss. Det handler om om å likestille raser og forstå andre kulturer. Alle har rett til hjelp og omsorg, og frihet til å utrykke seg og si sin mening.

Litt om min egen filosofi.

Økonomi spiller en stor rolle i begrepet bærekraft, mer enn man kanskje ville trodd. Noen vil muligens si at rike er egoistiske og vil bevare det som er, og fattige er de som liker å dele godene. Selv om dette ikke er sant, så ligger det kanskje noe dypere i ordene. 

Hvis vi ser på hvordan de rike lever: De har god råd og kan bruke mye penger på mat og klær. Hva skjer når de er ferdig med forbruket av varene og ikke vil ha det lengre? De kaster det. Vi kaster mat som ikke blir spist opp og klær som har gått i stykker eller er slitt. Maten kan fortsatt spises og klærne kan repareres. Varene har fortsatt verdi og kan resirkuleres.

La oss fokusere på de fattige: De fattige har lite penger til mat og klær. De har ikke råd til disse ressursene, og oppsøker søppelkasser og avfallsplasser for å finne det de trenger. Dette er et dramatisk scenario og nedverdigende. Ingen av oss burde få oppleve disse situasjonene.

Hvis de fattigste plukker opp restene etter oss, hvem vet da hvor klærne eller maten har vært? De som bruker restene kan få sykdommer som skader helsen. De mangler penger til helsehjelp og kan i verste fall dø. Dette går under pinkt 3 (Sosiale forhold) hvor alle mennesker skal ha rett til å leve. Hvis vi var flinkere til å sortere det vi kastet og samtidig ga mer omsorg og praktisk hjelp, så kunne vi sammen skape noe av verdi for de fattigste. Det kunne føre til mindre sykdom og mer likeverd.

HVORDAN KAN VI BLI BÆREKRAFTIG VED HJELP AV TEKNOLOGI?

På grunn av ny teknologi har vi som samfunn klart å skape nye redskaper som kan hjelpe oss på veien mot et bedre samfunn. I tidligere blogginnlegg skriver jeg om eksempler som: AI (Artificial intelligence) og 3D printing.

AI (Artificial intelligence)

Da jeg tidligere snakket om AI, nevnte jeg hvordan AI kunne erstatte lærere en dag i fremtiden. Jeg nevnte også negative og positive konsekvenser ved dette. Hvis vi skal ta utgangspunkt i de tre dimensjonene FN`n skriver om på sine nettsider, så kan vi kanskje plassere AI der det kan skape endringer til klima og miljø, og sosiale forhold. La oss, tenke oss at lærere faktisk blir erstattet med AI. Den neste formen for undervisning kan bli en robot med dataskjerm på brystet. På kort sikt, kan det være en nyvinning innen effektiv læring. Derimot, i lengden kan roboten få en utfordring, med å nå dypere forståelse av empati og samhandling. 

Antropogene ressursjer, vil sannsynligvis koste mer penger. De må for eksempel ha tid til forberedelser, etterarbeid, lønn og materialer for å kunne undervise. Hvis teknologien bli så avansert at alle læringsmidler og metoder allerede er på plass i en enkelt AI-lærer, så vil det mulig bli billigere å drifte skolen. Dette kan være gunstig hvis vi ser på utviklingen over tid. Det kan i sin tur, gjøre at flere barn fra fattige land får muligheter og råd til å kunne gå på skole. Utdannelse blir billigere.  

Hvordan skal vi drive skole og samfunn, om AI helt har tatt over arbeidsmarkedet? Det er vanskelig å si. Det kan gå både dårlig og bra. Forhåpentligvis vil ikke samfunnet tillate at AI tar helt over. De menneskelige verdiene og ressursene er viktige og kan ikke utelukkes og neglisjeres. De har egenverdi.

3D printing

Under diskusjonen om 3D printing, skrev jeg at dette kunne skape en mer bærekraftig fremtid ved gjenbruk. Det ble nevnt flere måter å 3D printe på. En av dem er gjennom biologisk materialer. Vi kan i framtiden «kunstig» utvikle kjøtt som vi trygt kan spise. Det fører til mindre bruk av ressurser og lavere utslipp av CO2. Produktene kan kanskje bli billigere. Siden vi har knapphet på ressurser, kan det også bli dyrere og føre til økte priser hos mange leverandører. I neste omgang blir de fattige i samfunnet taperne. Til slutt nevner jeg også at 3D printing kan brukes til å lage nye klær og konkrete varer. Muligens kan det være ressurssparende. 

Fakta: Visste du at noen av ressursene vi henter materialer til å lage gummi fra er hentet fra et tre i Amazonas? Tenk på det neste gang du kjøper nye dekk til bilen din. Det finnes også det vil kaller syntetisk gummi. Dette er gummi laget av antropologiske faktorer, altså menneskeskapt. 

Kilder:

Kurs:

Digital transformasjon og bærekraft inspirasjon hentet 28.01 

Lenker

-Gummi, inspirasjon hentet 28.01

https://snl.no/gummi” 

-Hva er bærekraftig utvikling, inspirasjon hentet 28.01

https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling

Happy
Happy
0 %
Sad
Sad
0 %
Excited
Excited
0 %
Sleepy
Sleepy
0 %
Angry
Angry
0 %
Surprise
Surprise
0 %

Average Rating

5 Star
0%
4 Star
0%
3 Star
0%
2 Star
0%
1 Star
0%

One thought on “EN LETTERE HVERDAG!

  1. Hei, Linnéa!
    Flott at du bruker egne tanker og refleksjoner, det gir en egen verdi til blogginnlegget som kun finnes her. Jeg liker det visuelle elementet de grønne boksene gir. Et oversiktlig og fint blogginnlegg.

    Et tips til deg er at du trenger ikke være redd for å gjenta deg. Jeg sier dette i forbindelse med at du refererer til punkter tidligere i teksten din. Det kan være enda lettere for leser å følge med dersom du bare referer til det med en setning, så de ikke trenger å bla opp i innlegget igjen.

    Lykke til med eksamensøvingen.

    -Thea E

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Previous post HVOR STOR ANDEL AV NETTET ER SKJULT?
Next post OPPSUMERING FRA JANUAR